Kvinners stemmerett i norge ↓
100 år og 1 dag
➡ ♥♥♥ Link: Kvinners stemmerett i norge
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Maria1995
De norske kvinnenes innsats ved unionsoppløsningen har nok også vært en viktig pådriver. Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Siden den tid har Norge vært et foregangsland for likestilling mellom kjønnene, Norge og Sverige 1905-2005.
Fraværsgrensa er et politisk selvbedrag. Til tross for stor motstand, bestemte Stortinget at bare de som hadde stemmerett skulle få delta i folkeavstemmingen. Hennes første bosted ble By-gård, der hun ble boende sammen med mor, far og søsken.
Kampen for kvinners stemmerett - Spørsmålet om stemmerett var likevel kontroversielt. Mange nasjoner setter krav til velgerregistrering, og kun de som er registrerte blir stemmeberettiget ved nasjonens demokratiske valg.
Maleriet ble malt i 1882—1885 og henger i Stortingssalen. Aftenposten hevder også at mennene satt benket på to rader, ikke tre 15. Innhold på denne siden: Stortingsvedtaket i 1913 var et resultat av den norske kvinnebevegelsens målrettede kamp for stemmerett gjennom nesten 30 år Camilla Collett 1813-1895 Fredrikke Qvam 1843-1938 Gina Krog 1847-1916 Fernanda Nissen 1862-1920 Anna Rogstad på Stortinget 19. Se også: for stemmerettsjubileet i Sel kommune : I 1814 hadde bare stemmerett - disse var menn. I grunnlova fra 1814 fikk bare 6-7 % av Norges befolkning stemmerett. Det var menn over 25 år - som enten eide en gård, var embetsmenn, handelsborgere eller som eide grunn verdsatt til minst 600 kroner. Ca 40 prosent av menn over 25 år hadde slik rett til å stemme. Han var også bonde på gården Åmot ved Sjoa og er gravlagt på Kvam kirkegård i Nord-Fron - under navnet Paul Thorsen Åmodt. Mer om ham i Eldre stemmeurne fra Sogn og Fjordane På slutten av 1800-tallet ble stemmeretten for menn trinnvis utvidet. Men det var først i , dvs femten år før kvinnene - at menn fikk allmenn stemmerett. Da bare menn satt på Stortinget, måtte Kvinnestemmerettsforeningen alliere seg med menn der som kunne tale kvinnenes sak. En viktig talsmann var venstrepolitikeren. I 1890 ble stemmerett for norske kvinner tatt opp til debatt i Stortinget. Grunnlovsendring krevde støtte fra to tredjedeler av stortingsmennene, men forslaget ble forkastet med 70 mot 44 stemmer. Denne loven ble vedtatt i mai 1901. Kvinner på landet som hadde en inntekt på kr 300,- og kvinner i byene med en inntekt på kr 400,- kunne nå stemme ved kommunevalg. Dersom ektemannen hadde tilsvarende inntekt var også det nok til at hustruen kunne stemme Unionen med Sverige oppløses. En viktig rolle i kampen for stemmerett spilte nok det som kvinnene gjorde i forbindelse med unionsoppløsningen: Da de ikke fikk lov til å delta i folkeavstemningen om oppløsning av unionen, organiserte de sin egen. Til sammen ga omkring 300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Til sammenligning var det 368 208 menn som stemte ja til unionsoppløsningen mot nei. Nedenfor ligger lenker til - her finner du kanskje dine bestemødre, oldemødre eller tippoldemødre: Vågå, Sel og Heidal Dette bildet fra tida rundt 1905 er utlånt av Kari Kolkind Begrenset stemmerett for kvinner innføres. Dermed kan norske kvinner også velges til det norske storting! I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga uttrykk for ved folkeavstemningen i 1905. Hun representerte Frisinnede Venstre og var vararepresentant for Jens Bratlie. Da Bratlie i februar 1912 ble statsminister møtte Rogstad resten av perioden. Det lyktes for Rogstad å bli nominert av sitt parti i denne kretsen, mens sittende stortings-representant Jens Bratlie ble renominert for Høyre. Med det hadde Norge fått 225 000 nye stemme-berettige ved stortingsvalgene. De brukte imidlertig ikke mye spalteplass på nyheten, - et lån til utvidelse av krematoriet fikk like stor oppmerksomhet! Det store oppslaget denne dagen var et brev fra Johannes V. I slutten av april innstilte Stortingets konstitusjonskomité enstemmig på å behandle og godkjenne et stemmerettsforslag fra Landskvinnestemme-rettsforeningen fra 1911. På vegne av sin organisasjon henstilte Qvam om at statsborgerlig stemmerett for kvinner måtte vedtas før kongressen. Det ville være en ære for de norske delegatene å kunne opptre som representanter for en nasjon hvor menn og kvinner var fullt likestilte i politiske rettigheter. Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam var regjeringens utsendinger. Ved åpningen av møtet kunne Qvam fortelle at Norge som den første suverene nasjon hadde innført allmenn stemmerett, og ble møtt med brusende jubel fra forsamlingen. Alt i alt ble bare åtte kvinner valgt inn på Stortinget for en eller flere perioder i løpet av de nesten tretti årene fram til andre verdenskrig - og to av disse var vararepresentanter. Tanja Wahl ved stortingsarkivet har laget en oversikt over disse - og en oversikt de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende parlamentariske verv. Etter dette ble det innført valg hvert fjerde år... Fra 1815 til valget i 1906 var valgene indirekte. Det vil si at de stemmeberettigede valgte egne representanter, kalt valgmenn, som utpekte stortingsrepresentantene... Denne valgordningen ble endret i 1906 da man gikk over til direkte valg på stortingsrepresentantene. Norge var det fjerde 'landet' som innførte dette, etter New Zealand 1893 , Australia 1902 og Finland 1906. New Zealand, Australia og Finland ble imidlertid selvstendige nasjoner først noe senere. Hun kjempet ikke for politiske reformer, men for respekt og likeverd, og hun ble en viktig inspirasjonskilde for kvinnebevegelsen i Norge. Hun regnes også som den første store kvinnelige forfatteren i norsk litteratur. Hun fulgte Stortingets debatter fra galleriet, og oppsøkte gjerne politikerne etterpå for å diskutere og fremme sine synspunkter. Hennes politiske engasjement på Stortinget ga henne tilnavnet «korridorenes dronning». De viktigste sakene for henne var nasjonalt selvstyre, folkestyre og kvinneemansipasjonen - men alt ut ifra fellesskapets interesser. Hun var sentral i organiseringen av den norske kvinnebevegelsen. Hun var med og startet opp fire kvinneorganisasjoner: Norsk Kvinnesaksforening 1884 , Kvinnestemmerettsforeningen 1885 , Landskvinnestemmerettsforeningen 1898 og Norske Kvinners Nasjonalråd 1904. Den britiske og amerikanske kvinnesaks-bevegelsen var med på å forme Gina Krogs kvinnepolitiske grunnsyn og strategier. I 1880 var hun i Storbritannia for å studere kampen for kvinners stemmerett. Krog var den første kvinne i Norge som ble bisatt på statens bekostning. Hun representerte Frisinnede Venstre på en fellesliste med Høyre, da hun som første kvinne møtte på Stortinget den 17. Det var naturlig for Rogstad å delta i etableringen av Norsk Kvindesagsforening i 1884 og Kvindestemmeretsforeningen i 1885. Hun var styremedlem i førstnevnte 1886—1888 og nestformann i Kvindestemmeretsforeningen 1885—1897 og 1902—1913. Rogstad stiftet i 1912 Norges Lærerindeforbund, der hun også ble første formann, og styrte Kristiania kommunale fortsettelsesskole for piker 1900—1923. I kvinnesaken var hun spesielt opptatt av kvinnelig stemmerett og jenters rett til utdanning. I 1890 var hun en periode leder for den nystartede Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening. Fra 1909 var hun redaktør for det sosialdemokratiske tidsskriftet Kvinden, et tidsskrift utgitt av Arbeiderpartiets kvinneforbund. Nissen var særlig opptatt av utdanning og tilgang på kunnskap for arbeiderklassen, og hun krevde at bibliotekene måtte bli utvidet og mer tilgjengelige, særlig i arbeiderbydelene på østkanten. I 1916 fikk hun flest stemmer av samtlige kommunestyrerepresentanter i Kristiania. Jeg mangler oversikt over kommunestyrene fra 1907 til 1920 - bortsett fra det første 1907. Et usikkerhetsmoment er også at en del av representantene på de listene jeg har fått er oppført med etternavn og bare forbokstav for fornavnet. Dette gjelder særlig listene over kommunestyrene før krigen. Det mangler også noen navn på disse listene. Supplerende informasjon og rettelser mottas med takk. To herred, Sell Sel og Hedal Heidal ble utskilt fra det gamle Vaage Vågå herred 14. I 1965 ble Sel og Heidal slått sammen med deler av Nord-Fron og Vågå til dagens Sel kommune. Sel herredstyre kommunestyre hadde i 1907 seksten medlemmer. Les mer om dette i Truls Gjefsens artikkel 15. En ytterst mannsdominert forsamling Jeg har p. Dersom noen har kjennskap til at kvinner ble valgt inn, ber jeg om å få en tilbakemelding om det. Kommunestyrene fra 1920 til 1940: I kommunestyrene i årene fra 1920-22 til 1938-40 ble det i følge de listene som jeg har tilgang til valgt inn 111 personer. Disse listene viser ingen kvinnenavn. For enkelte av personene er fornavnet forkortet, f. Sletten - så her kan en ikke vite sikkert, men sannsynligheten er stor for at det også her dreier seg om mannsnavn. Kommunestyrene etter krigen 1946-47 I herredsstyret for 1946-47 finner vi Ellen Rusten og Ragna A. Sel Herredsstyre 1946 - 1947 Ellen Rusten Ragna A. Nårstad Takk til Rolf Nårstad som skaffet bildet av Sel Herredsstyre fra 1946-47. Kristine Bye Den neste kvinnen velges - i følge disse listene - ikke før i 1964, seksten år senere: Laura Rundhaugen. Men kommunestyret i 1964 ble avløst av et nytt allerede etter et år - i 1965 - etter sammenslåingen med Heidal. Kommunesammenslåing med Heidal i 1965 - kommunestyret utvides. I det første kommunestyret etter sammenslåingen med Heidal 1965-1967 finner vi også bare en kvinne, Ella Johnsgård, selv om kommunestyret - i følge listene - nå er utvidet fra 17 til 30 personer. Perioden 1968-71 har heller ikke plass til mer enn en kvinne. Dette dobles til to i 1972-75: Marie Lonbakken og Magnhild Aarnes, men fremdeles er formannskapet forbeholdt menn. Ny dobling, til fire representanter i 1976-79: Britt Mary Randen, Randi Rusten, Gunhild Lornstad, Reidun Formo. Første kvinne i formannskapet Den første kvinnen i formannskapet får vi i 1980-83: Irma Leren. I 1988-91, åtte år senere, dobles antallet kvinner i formannskapet: Irma Leren og Inga Norderhus. Men fremdeles er fem av de sju representantene i 1988-91 menn. Kuriosa: I artikkelen om påpeker Aftenposten 15. Wergelands maleri fra 1885: I 1814 var taket umalt, det fantes ingen taklister, rommet var uten gardiner, vinduet i bakgrunnen var ikke inndelt i ruter, mennene satt på to benkerader, ikke tre, rokokkostoler fantes ikke på Eidsvoll Værk, podiet til kongens trone er fjernet, dørene var ikke listet og malt, veggene besto av uhøvlede planker med dekor og girlanderne av gran var visne og slapp nåler. Se også kunsthistoriker Tommy Sørbøs innlegg om maleriet i Aftenposten den 29.